Historien til Hiprex

23.april 1971 kom markedsgodkjenningen av Hiprex tabletter i Norge. 8 år seinere kom pulveret¹.

Tidlig på 1900-tallet ble metenamin omtalt som et nytt antibakteriell alternativ for å behandle akutte og kroniske urinveisinfeksjoner.

Allerede i 1894 ble metenamin introdusert av professor Nicolaier i Tyskland for behandling av urinveisinfeksjoner. Relativt raskt fant man ut at metenamin i seg selv ikke hadde noen antibakteriell effekt uten at den var bundet til nedbrytningsproduktet formaldehyd. Med den kunnskapen kom interessen for å konsentrere seg om hvilke faktorer som påvirker metenamins hydrolyse til formaldehyd og ved hvilke konsentrasjoner ulike mikroorganismer døde.

Allerede i løpet av de første tiårene på 1900 tallet ble det dokumentert in vitro og in vivo at metenamin hadde en antibakteriell effekt;

Metenamin er uavhengig av konsentrasjonen, ikke antibakterielt.
Formaldehyd dannes fra metenamin ved en pH 7,0 eller lavere.
Magesaft og urin er de eneste to kroppsvæsker hvor hydrolysen kan skje.
Formaldehyd er antibakterielt virkende både i surt og alkalisk miljø.

Dette førte til en rad av anbefalinger hvor metenamin skulle brukes:

pH-kontroll av urinen
Surgjøring til 5,5 eller 6,5 (oppgavene varierte i ulike arbeider)
Væskerestriksjon
I løpet av de siste årtier har kunnskaper om både urinveisinfeksjoner, mikroorganismer, kjemoterapi og metenamin økt. Det kan være vel verdt med den nye kunnskapen å vurdere eldre arbeid og anbefalinger.

«Minimal inhibitory concentration” MIC av formaldehyde

Bestemmelsen av MIC verdier har som regel tatt utgangspunkt i å vise ulike mikroorganismer dyrket i sammenslått eller syntetisk urin som senere deles i ulike prøverør med varierende konsentrasjoner av formaldehyd. Halvparten av mikroorganismer i prøven er bestemt ved ulike tidspunkter.

Som oftest har ren formaldehyd blitt brukt og kun i unntakstilfeller har formaldehyd med dagens metenamin blitt brukt.

Den markant lavere konsentrasjon fri formaldehyd som behøves av metenamin overrasket forfatterne og de konkluderte med «there must be some other pathway in the antibacterial pattern». Forklaringen er at om formaldehyd bindes til mikroorganismer må nyutvikling skje for at massevirkningsloven skal oppfylles. Følgen blir at den frie fraksjonen formaldehyd blir lavere ved hvert eneste tilfelle.

I 1974 kommer en artikkel i «The Practitioner» fra J.G.Gow². En sammenliknende studie hvor hexamine hippurater og hexamine mandelate som forebyggende behandling av residiverende urinveisinfeksjon inkluderes. Forfatteren konkludere med at Hiprex er et tilfredsstillende alternativ for å forebygge urinveisinfeksjon.